Almenn fysioterapi
Fysioterapeuters kunnskap om menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner, bevegelse og funksjon er grunnlaget for fagutøvelsen. Kunnskap om hvordan psykiske, fysiske og sosiale faktorer spiller inn på pasientens helseproblem er viktige for både undersøkelse og behandling.
Pasientens plager kan skyldes belastning, sykdom eller psykososiale problemstillinger. Fysioterapeuter undersøker holdning, muskler og ledd, vurderer generell funksjon, bevegelsesutslag og -kvalitet, muskelstyrke og avspenningsevne. Passende tiltak vurderes individuelt for hver enkelt pasient.
Behandlingstilnærming kan være ulike typer veiledet fysisk trening og spesifikke øvelser, individuelt eller i grupper, samt massasjegrep og mobilisering av ledd. Elektroterapi i form av ultralyd og laser kan også være en del av et behandlingsopplegg.
Psykomotorisk fysioterapi (PMF)
PMF er en individuell/gruppebasert behandlingsform ved kroppslige spenningstilstander. PMF er velegnet ved stress, anspenthet, hodepine, svimmelhet, ryggsmerter og langvarige smertetilstander. Det samme gjelder angst, depresjon, følgetilstander etter traumer og spiseforstyrrelser.
Animert informasjonsfilm om Psykomotorisk Fysioterapi (PMF). Hva er PMF? Hvem passer behandlingen for? Hvorfor hjelper PMF?
I psykomotorisk fysioterapi ser vi kroppen som bærer av erfaringer og opplevelser, og en sentral kilde til selvinnsikt. Målet for behandlingen er at pasienten skal bli bedre kjent med vanemessig kroppsbruk, kroppens signaler og spenningsmønstre. Behandlingen kan bringe frem minner og refleksjoner, som igjen er tema for samtale.
Fysiske og psykiske belastninger kan gi endringer i spenning i kroppen. Målet med behandlingen er å bedre belastningsforhold i kroppen ved å påvirke holdning og pust. Ved hjelp av massasjegrep, vil spenninger i muskulaturen løses. Når avspenningen er i gang, bearbeides beina som gir et godt fundament og en god strekk i kroppen. Hvile etter behandlingen er viktig for stressreduksjon og fordi det kan forekomme reaksjoner i etterkant.
Bedret kroppsbevissthet kan gi økt bevegelsestrang, større bevissthet om at man spenner seg og bedre evne til å avspenne. Et behandlingsforløp varer vanligvis over et halvt til flere år, avhengig av henvisningsårsak. Ved oppstart møter pasienten ukentlig eller hver annen uke. Ved nedtrapping økes avstanden mellom behandlingene. Pasienten får gjerne hjemmeøvelser for å understøtte behandlingen. Oppfølgingsbehandling individuelt eller i gruppe kan være nødvendig.
Muskel- og skjelettplager
Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er blant de viktigste årsakene til redusert helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uførhet.
- Ryggsmerter er den vanligste typen og koster samfunnet mest.
- Artrose er den revmatiske sykdommen som øker mest, og rammer både middelaldrende og eldre.
- Mange hofte-, ryggvirvel- og håndleddsbrudd skyldes osteoporose, og antallet forventes å øke på grunn av en aldrende befolkning.
- Risikofaktorer for muskel-/skjelettplager inkluderer inaktivitet, overvekt, røyking og arbeidsrelaterte faktorer.
I Norge er muskel- og skjelettplager den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av tilfellene. Det er også den nest vanligste årsaken til uførhet etter psykiske lidelser (NAV, 2017; Folkehelseinstituttet).
Bildet: Turning Torso i Malmø, konstruert av den spanske arkitekten og skulptøren Santiago Calatrava (modell; ryggsøylen). Ryggen er en solid konstruksjon, og ryggsmerter er sjelden tegn på alvorlig sykdom.
Turning Torso, Malmø
