Sommerintervju med Steinar Krokstad

Han droppet ut av skolen og ble maskinfører. Nå er han blant landets fremste innen samfunnsmedisin.

Steinar Krokstad har blitt en fast gjest i Dagsnytt 18 og Debatten. Han er voldsomt engasjert i din helsesituasjon.

Og vi kommer tilbake til hvorfor Steinar Krokstad mener dette:

– Eldre folk med god lommebok opplever i Norge i dag menneskehetens beste levekår. Det er ingen generasjon i 50-, 60- og 70-årene i menneskehetens historie som har hatt det bedre enn de har det i Norge i dag.

Vi møter steinkjerbyggen på HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag) forskningssenter i Levanger som har vært hans arbeidsplass i mer enn 25 år. Først som stipendiat, så forsker. Fra 2010 til 2020 var han leder av forskningssenteret.

Nå har professoren i sosialmedisin en friere rolle som forsker og kunnskapsformidler. Han er blitt en av ikke veldige mange synsere utenfor Oslo-gryta som jevnlig blir brukt i NRKs populære debattprogrammer.

Det er litt tilfeldighetene som har brakt ham dit han er i dag. Steinar Krokstad beskriver det som flere loddtrekninger gjennom livet.

– Det var et valg: Skal jeg, eller skal jeg ikke, jeg hadde gjort det ganske dårlig på skolen. Derfor var det viktig for meg å ta meg på tak når jeg først hadde tatt det valget.

Da han fikk en helt annen opplevelse av skolegangen, forandret livet seg for 22-åringen. Han mestret den og gjorde det bra, var nysgjerrig og vitebegjærlig.

Med artium i hånden ble det en ny loddtrekning. At han spesialiserte seg innen allmennmedisin, var naturlig. Det var jo den type leger han kjente til. Her fikk Steinar Krokstad en veileder med stor betydning for hans videre karriere, Steinar Westin. Det var denne mannen som introduserte ham for sosialmedisinfaget.

Slik havnet Steinar Krokstad på HUNT, som da, på slutten av 1990-tallet, hadde sine kontorer i Verdal. Han startet sitt doktorgradsarbeid med forskning på sosiale ulikheter i helse og trygd med Steinar Westin som hovedveileder. Grunnlaget var data som var samlet inn gjennom de til da to gjennomførte helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. Han var en av de tidlige blant de 250 som har tatt sin grad på det unike materialet som er samlet inn fra nordtrøndere gjennom fire tiår. Da HUNT3 sto for døren, ble Steinar Krokstad prosjektleder fra 2004 til 2010. Fram til 2020, var Krokstad leder for forskningssenteret. Samtidig forsket og underviste han, og ble professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Møter fortsatt sine pasienter

Steinar Krokstad spesialiserte seg innenfor psykiatri og har siden praktisert som psykiater, i tillegg til jobben ved HUNT, en dag i uka. Det har vært viktig å opprettholde kontaktene med enkeltpasienter, sier han.

– Jeg sitter med befolkningsdata på HUNT og følger folkehelseutviklingen. Der ser jeg hvordan helsa er fordelt i befolkningen og hvordan den utvikler seg. Samtidig møter jeg stadig individuelle skjebner og ser hva vanskelige liv gjør med folks helse. Å se hvordan folk har det, gjør meg engasjert; ulikhetene i helse-Norge, mennesker som strever veldig med sine liv, samtidig som mange av oss har havnet på den grønne greina og har det veldig godt.

Han viser til de store bevegelsene i folkehelseutviklingen gjennom de årene han har fulgt dette på nært hold.

  • Det ene er hjerte og karsykdommer som det har gått mye bedre med.
  • Så har vi vektutviklingen som det har gått skikkelig dårlig med.
  • Den psykiske helsen hos de unge har det gått skikkelig dårlig med.
  • Og sist, men ikke minst den sosiale ulikheten innenfor helsesektoren som er økende.

– Alle utviklingstrekkene her er knyttet til et nytt, stort og viktig tema innenfor samfunnsmedisinen, som på engelsk kalles «The Commercial Determinants of Health», altså hvordan kommersielle krefter påvirker helsetilstand og helseutvikling.

– De fleste i samfunnet jobber jo sammen i samme retning. Myndighetene gjør det. Folk flest prøver å ta vare på sin egen helse. Næringslivet bidrar på både godt og vondt. De produserer det vi trenger for at vi skal få gode liv, som mat, klær og hus. Samtidig er det næringslivsaktører som, til tross for at de vet at det de gjør er skadelig, fortsetter..

Vil ha aldersgrense for smarttelefonen

– Det har gått bedre med hjerte og karsykdommene fordi vi faktisk har tatt grep og regulert markedets innflytelse på våre liv med blant annet røykeloven. Når det gjelder fedme, har det gått dårlig fordi næringslivet fritt har utøvd et stort kommersielt press på oss på å spise og drikke overalt. Samfunnet er blitt totalt endret av den økonomiske vekstfilosofien.

Nå står vi kanskje ovenfor det som har den mest skadelige virkningen på helsen vår, ifølge Steinar Krokstad. Teknologiindustrien påvirker i stor grad de unge og bidrar til å ødelegge nye generasjoner. De er vel vitende om at de gjør det, sier Krokstad og tar opp mobiltelefonen.

Krokstad ser nesten hver dag en forverret utvikling for de unges psykiske helse. En vesentlig årsak er knyttet til skjermbruk. Derfor ønsker han seg en 16-årsgrense for bruk av smarttelefon og sosiale medier.

At strenge reguleringer er veien å gå, ga han også klart uttrykk for da han nylig møtte barne- og familieminister Kjersti Toppe og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Krokstad er oppnevnt i en gruppe som ser på skjermbruken blant de unge, og som skal gi statsrådene anbefalinger om hva de bør gjøre.

Advarer

Ifølge Steinar Krokstad er det også kommersielle krefter som bidrar til at vi får sosialt urettferdige løsninger på helseområdet.

– Forsikringsselskapene henvender seg til den friskeste og rikeste delen av befolkningen og tilbyr dem en egen helsetjeneste, ofte som en form for frynsegode gjennom firmaer som går godt med ansatte med gode lønninger og en høy utdanning.

Steinar Krokstad mener private helseforsikringer undergraver vår felles helsetjeneste. Det er knapphet på fagfolk, den offentlige helsetjenesten tappes når den private bruken øker. Tappingen av menneskelige ressurser går også utover utdanning av helsepersonell, samt forskning og innovasjon på feltet. Med reklame om at de driver bedre enn det offentlige, trekker de ut de friskeste pasientene som er lettest å behandle. De kompliserte og mest sammensatte problemene blir igjen i det offentlige.

– Dette er det fryktelig viktig at folk forstår, sier han.

– Som samfunnsmedisiner har vel du lov til å sette diagnosen på samfunnet vårt. Klarer du å sammenfatte den?

– Det handler om at det er økende sosiale forskjeller innen helse. Vi har en samfunnsutvikling som gagner de privilegerte mest på bekostning av de som har sosiale, økonomiske og helsemessige vansker. I dagens samfunn er de eldre vinnerne og de yngre er taperne. Menn er vinnerne og kvinner er taperne. Det er unge kvinner som nå får den største trykken på psykisk helse.

– Synes du at vi som samfunn ser denne utfordringen?

– Nei, det har vi sett når vi har publisert data om den negative utviklingen hos de unge. Da har mange prøvd å bagatellisere og bortforklare det. Vi hører utsagn som: «De fleste har det bra!». Men andelen som har det trasig, øker. Det sies også at det ikke er reelle psykiske problemer. Det undergraver også de faktaene vi sitter med.

Steinar Krokstad er sikker på at HUNTs beskrivelser er reelle og at bortforklaringene ikke har hold i virkeligheten.

– Den første gjennomdigitaliserte generasjonen har fått det betydelig verre enn generasjoner før dem. Mange flere unge oppsøker fastlege med psykiske plager og får medisiner. Det er en sterk økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien. Og det er mange bekymringer fra skolene om hvordan ungene strever i hverdagen sin, sier han.

– Det du snakker om handler i veldig stor grad om politikk, og du er tydelig på at den liberale retningen ikke er veldig ønskelig. Merker du at du møter politisk motstand?

– Ja, jeg gjør det, men det er mindre nå enn før. Politikken er medisinen for folkehelsa. Derfor er det umulig som samfunnsmedisiner å snakke om hva som skal gjøres for folkehelsen uten at det har noen politiske implikasjoner. Da har du ingen verktøy lenger.

HUNT er en stor, norsk befolkningsbasert helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. Siden den første innsamlingsrunden i 1984 har 250.000 trøndere deltatt, og i 2027 planlegges gjennomføring av den femte undersøkelsen, HUNT5. (Kilde: ntnu.no/hunt)

(Intervjuet er en forkortet utgave av et intervju med Roger Rein, "Steinkjer 24", 25. mai 2024, forkortet av Bodil Anderson)

 

 

Fysioterapeutene

Kontakt

Tlf. 55 34 52 50

Solheimslien 32

5056 Bergen